En av konsertene heter «Folque Tribute». Her skal folk som Tuva Syvertsen fremføre musikken til Folque, bandet som i sin tid introduserte folkrocken i Norge. Men aller mest handler det om Jørn Jensen selv, som opptrer i tre forskjellige konstellasjoner. 

– Jeg har en ni år eldre bror, Stein Dag Jensen. Han var med på å starte musikksidene i Dagbladet med Terje Mosnes, og dro stadig til London for å møte de kjente musikerne på den tiden. Så lyden av Beatles & co. ble en viktig del av min bakgrunn. 

Jørn Jensen viser frem et vakkert lite etui for en munnharpe. Den fikk han i julestrømpen som 12-åring i 1966. 

– Jeg lærte meg fort å spille på den. Omtrent samtidig startet jeg med gitar. Jeg hadde en gitarlærer på Grefsen, der vi bodde. Alt da spilte jeg sammen med Trond Villa, som gikk i åttende klasse med meg. 

Folque startet som visegruppen Brød & Vin høsten 1972. Våren etter skiftet de navn til Folque, og besto da av Lisa Helljesen, Eilif Amundsen, Morten Bing, Jørn Jensen. Trond Øverland og Trond Villa. 

– Jeg hadde begynt på Forsøksgymnaset i Oslo, og vanket på steder som Club 7 og Bikuben. Der møtte vi Lillebjørn Nilsen, Finn Kalvik og Øystein Sunde. Morten Bing er jo litt eldre enn meg, og gikk i klasse med Lillebjørn. Selv oppdaget jeg gitarister som John Renbourn og Bert Jansch i Pentangle, som ble store inspirasjonskilder. 

Øystein Sunde ble produsent for debutalbumet til Folque, som kom ut på Philips senhøsten 1974. Det er en klassiker innen den hjemlige musikken på 70-tallet, som var med på å etablere norsk folkrock som en egen sjanger. 

– Vi var en veldig sammenvevd gjeng på den tiden. Lillebjørn tok kontakt med plateselskapet på våre vegne, slik at vi fikk spilt inn en demo i kjelleren til Øystein på Grefsen. Selve platen ble vel spilt inn på bare tre-fire dager. Men vi hadde gjort låter som «Skjøn jomfru»,«Ravnene» og «Sinclairvise» mye ute, så de satt veldig bra. Vi bygde til og med vår egen dulcimer, fordi vi syntes det kunne låte fint til norsk folkemusikk.

– Noen nestorer i norsk folkemusikk syntes det vi gjorde var spennende, men det var også en del som syntes vi ødela folkemusikken fullstendig. Det fikk vi høre, men vi ville jo spille for et urbant publikum også. I ettertid skulle jeg kanskje ønske at flere folkemusikere hadde tilbudt seg å lære oss litt. 

Jørn Jensen er bare med på det første albumet til Folque. Alt i 1974 starter han sammen med Per Ladegård opp Kong Lavring, som også var inspirert av britiske folkrock-grupper som Fairport Convention og Steeleye Span. Her var Trond Villa fra Folque med en kort tid, før både Trond og Jørn dro til Sverige og ble med i Folk och Rackare. 

–  Ulf Gruvberg og Carin Kjellman spilte på Bikuben, og hadde alt da et litt rockete, akustisk sound. De syntes Folque var noe av det hippeste i Norden. Jeg traff dem i Göteborg, og ble invitert til å være med på albumet deres fra 1976. Snart satt Trond og jeg på toget til Sverige, mens vi øvde inn låtene. 

Carin Kjellman og Ulf Gruvberg samlet inn mye viktig balladestoff.  Folk och Rackare ble også populære langt ut over Sveriges grenser. 

– Vi var flinke til å dramatisere historiene musikalsk. Vi var groove-baserte, og spilte en slags akustisk folkrock. Vi var store nedover i Europa, og kunne leve av musikken – ikke minst takket være Rikskonsertene i Sverige. Vi spilte på Roskildefestivalen, og gjorde minnerike konserter i blant annet Tyskland, Belgia og Frankrike. Av det vi spilte inn er jeg kanskje aller mest glad i «Stjärnhesten», juleplaten vi gjorde i 1981. 

Ulf Gruvberg, Carin Kjellman og Trond Villa kommer til Riksscenen i høst, der de skal spille sammen med Jensen. I 2018 kåret det svenske musikkmagasinet Lira de 100 viktigste platene i svensk folkemusikk. Der kom «Rackarspel» fra 1978 på femteplass, mens førsteplassen gikk til «Kaksi» med Hedningarna – produsert av nettopp Ulf Gruvberg. 

Selv er Jørn Jensen full av musikalske minner og historier. Det vil nok også komme frem under solokonserten han skal holde, der han blant annet vil fremføre musikk via vokal, mandola, gitar, dulcimer og munnharpe. 

– Det blir nok en reise gjennom mye av det jeg har gjort. Etter at jeg ga meg i Folk och Rackare, startet jeg jo Oslo Barokkorkester også. Der spilte jeg barokk-fagott, av alle ting.

I 1986 begynte Jensen som programsekretær i musikkredaksjonen til NRK radio, med særlig ansvar for klassisk tidligmusikk og folkemusikk fra hele verden. Der jobbet han helt frem til 2020. 

– «I folkemusikkens tegn» var en av programpostene. Jeg fikk veldig god kjemi med Leif Solberg, som ønsket å leke seg litt mer med formatene. Det ble til «Halvbror til reven» – en tittel som flere i ledelsen nok syntes var veldig rar. 

– Vi  lekte oss også med betegnelsen «anti-journalistisk senter», fordi det var musikk-opplevelsene som skulle stå i sentrum. Senere startet jeg Alltid Klassisk-kanalen, og var redaksjonssjef der. 

I løpet av Husvarm-konsertene dukker ellers en ny utgave av Kong Lavring opp. Det er med originalmedlemmene Jørn Jensen og Per Ladegård, samt Eli Storbekken, Per Eriksen og den yngre Espen Wensaas. 

– Jeg er imponert over mange av de yngre musikerne om dagen. Det er mange dyktige folk. Og jeg kan like gjerne nyte en god hardingfelespiller, som å høre Kenneth Lien med synther til munnharpa. Det synes jeg er flott og nyskapende. 

– Etter min mening er det ikke mulig å ødelegge folkemusikken – den må bare spilles! 

Her finner du info og billetter til konsertene i høst:

28.9. Jørn Jensen konsert kl 18. 
18.10. Folk og Rackare konsert kl 20. 
26.10. Klassiske Album: Folque kl 18. 
26.10. Kong Lavring III, og Folque kl 20.